Jeg er frilansskribent som bor i økonomisk overlevelsesmodus, og jeg vil lære å faktisk spare

På kort sikt prøver jeg å komme forbi og holde meg jevn mens jeg ser etter en ny heltidsjobb. Så langt har jeg ikke vært nødt til å dyppe i sparepengene mine, men jeg er i ferd med å gjennomgå en uventet operasjon som kommer til å sette meg inn i litt medisinsk gjeld. Jeg kan også gjennomgå IVF de kommende månedene, noe som ytterligere vil legge til denne gjelden (forsikring dekker ikke infertilitet). Jeg håper at jeg ikke vil ende opp med gjeldsridd som følge av disse utgiftene, og jeg er åpen for noen råd rundt hvordan jeg kan oppnå dette, enten det inkluderer en strategi for å skaffe lån eller noe annet.

Hva er dine langsiktige økonomiske mål?

Ideelt sett vil jeg gjerne komme ut av overlevelsesmodus og tilbake til lagringsmodus ganske raskt. Derfra vil jeg sørge for at jeg legger nok til side til å forsørge meg selv når jeg eldes, eller hvis jeg blir deaktivert. Jeg bekymrer meg mye for dette.

Ideelt sett vil jeg gjerne komme ut av overlevelsesmodus og tilbake til lagringsmodus ganske raskt.

Jeg håper også å få en baby til å bli med i livet mitt i nær fremtid. Min partner og jeg planlegger å dele økonomiske ansvar, men likevel, jeg føler at jeg trenger å tjene mye mer enn jeg nå er for å dekke de ekstra utgiftene mens jeg fortsatt sparer for fremtiden min.

Jeg vil også gjerne eie mitt eget hjem, atskilt fra partneren min, ettersom huseierskap er en av de beste måtene å bygge rikdom i Amerika. Dette vil gi meg en følelse av langsiktig økonomisk sikkerhet. Dette føles for øyeblikket som en pipedrøm, men jeg lurer på om jeg burde fokusere mer på å handle dette målet.

Hvilke barrierer er i veien for at du oppnår dine økonomiske mål?

Skrivebransjen er rett og slett ikke det det pleide å være, og mitt kompetanseområde er grovt undervurdert og underbetalt. Jeg føler det er umulig for meg å være økonomisk frisk som arbeider i denne bransjen uten foreldre- eller partnerstøtte.

Velkompenserte heltidsjobber i mitt felt, som det jeg hadde i fjor i ett år, er få og langt mellom. Jeg er for tiden interessert i å svinge til en litt annen karrierebane som fremdeles vil bruke ferdighetssettet mitt, men det føles som et lengre ledende prosjekt. Akkurat nå trenger jeg bare stabilitet i lys av planene mine om å forhåpentligvis få en baby. Men å prioritere stabiliteten bringer meg tilbake til den første store hindringen for ikke å tjene nok til å dekke alt jeg trenger å betale for. Det føles som en umulig ond sirkel.

Hva anser du som de største utfordringene dine når det gjelder å håndtere din økonomiske velvære?

Jeg føler ikke at arbeid blir kompensert rettferdig for folk i min bransje, spesielt frilansforfattere. Det er også en utfordring å leve deltid i LA-byen er bare dyrt.

Hva er din nåværende strategi for pensjonsplanlegging?

Kraftig har jeg gått på pause for å bidra til pensjonskontoer, ettersom det å håndtere dagens økonomi absorberer inntekten min. Jeg ble permittert i oktober i fjor, og har taklet helseutgifter i mellomtiden. På min forrige rolle bidro jeg til en 401 (k), men ikke lenger. Ikke bare føler jeg meg ikke i stand til å handle en pensjonsplan, men jeg bekymrer meg for mitt utarmende reiregg av sparing. Pensjonering er ikke min presserende prioritering akkurat nå, men jeg vet at det er til beste for min langsiktige økonomiske helse å lage en plan som vil fungere for meg. Jeg kunne bruke litt hjelp her.

Er det en grunn til at du aldri har jobbet med en finansiell profesjonell

Penger?

Hvilken følelser fremkaller det å snakke om økonomi for deg? Hvilken følelse vil du føle deg omgir forholdet ditt til økonomien din?

Inntil denne babysituasjonen følte jeg meg bra om ikke bra om min evne til å forsørge meg selv. Men nå er jeg i ferd med å inngå det som føles som mye gjeld uten noen klar vei ut. Som et resultat føler jeg enorm angst rundt økonomien min, og også litt skam. Jeg føler at så mange andre mennesker i mitt livsfase har tatt forskjellige valg som førte dem til økonomiske situasjoner som foretrekkes fremfor mine-om ved et karrierevalg, eller samarbeide, eller på annen måte ha økonomisk støtte fra familiene sine.

Jeg vil gjerne føle meg trygg. Det er alt jeg noen gang har ønsket meg med hensyn til penger.

Beskriv forholdet ditt til økonomien din slik det for øyeblikket er så vel som historisk.

Jeg følte aldri at jeg tjente nok penger til å spare meningsfullt, så det føltes nytteløst å prøve. Å gjøre underbetalt frilansarbeid lar meg identifisere alternativer som vil hjelpe meg å være økonomisk sunn. Jeg må overarbeide for å lage akkurat nok, og jeg ser ikke en slutt i sikte for den virkeligheten før jeg bestemmer meg for en ny karrierevei.

Jeg ville ikke kalle meg økonomisk kunnskapsrik, men jeg gjorde mitt beste for å stille meg opp med et lite sikkerhetsnett (og betale ned gjeld) mens jeg hadde en godt betalt heltids spillejobb i et år. Jeg løftet også kredittpoengene mine med noe som 200 poeng i løpet av den tiden. Det meste av den fremgangen har siden blitt oppvidd som følge av arbeidsledighet, og jeg regner med at det vil bli fullstendig utslettet av kommende medisinske utgifter og deretter de pågående utgiftene til å få et barn.

Jeg har alltid hatt angst og skam rundt penger, men det er definitivt på et høyt nivå akkurat nå-og jeg håper det ikke blir slik for alltid.

Velvære Intel du trenger-uten at BS du ikke registrerer deg i dag for å ha de siste (og største) trivselsnyhetene og ekspertgodkjente tipsene levert rett til innboksen din.