Hvordan kroppene våre ser ut og hvordan vi presenterer oss er ingen virksomhet, men vår egen

For Vander Leahy ble hun lært å sette pris på kroppen sin for alle tingene den kunne gjøre, og at det er noe å være takknemlig for, sier hun, men hun fant fremdeles å måtte dyrke en følelse av takknemlighet for sin nærvær i verden.

"Det var veldig ultra-tynt, ultrahvit, ultra-pubescerende slags skjønnhetsidealer som ble holdt opp konstant," sier hun om å vokse opp i Australia, og beskriver det som "en kamp for å prøve å finne meg selv hvor som helst representert og å snille av grep på alt jeg så i media."Ingen så ut som henne, men hun sier at hun ville forstå på forskjellige representasjonsbiter," og du vil finne de små inspirasjonsbitene bare for å se deg selv i verden.""

I sitt arbeid har hun opplevd å ha en brøkdel av klærnes gjenstander for å modellere sammenlignet med hennes tynnere kolleger, til og med å være i den mindre enden av plussstørrelsen. "Jeg forstår at merker ikke kan imøtekomme absolutt alle, men det må være et visst nivå av representasjon der," sier Vander Leahy. Når det er sagt, har hun sett designere begynne å omfavne alle kropper, delvis fordi folk på sosiale medier har krevd en slik endring.

Fordelene med sosiale medier inkluderer å koble til mennesker du ellers ikke har hatt muligheten til å få kontakt med og kunne finne mellomrom som representerer hvem du er, men det er en mørkere side også. "Det har vært veldig grunnleggende i å bare vise folk at du ikke trenger å se hvordan vennene dine fysisk rundt deg ser ut til å finne en måte å bli inspirert til å bare omfavne deg selv litt mer, noe jeg synes er veldig spennende. Men det er en klar giftig ulempe med det sosiale, "sier Vander Leahy.

For eksempel utelukkende å følge noen fordi du anser dem for å være kroppens "inspirasjon" eller "thinspiration" sier Sturino. "Jeg opplever at det er en så giftig måte å se på kroppen din. Å sette en kropp foran deg som virkelig ikke har noe med formen din å gjøre, noe. Du aner ikke hva personen i den andre enden av bildet gjør for å få den kroppen, så jeg føler at det kan være veldig dårlig.""

"Min tilnærming er å bare være litt uapologetisk i hvordan jeg eksisterer i verden."-Jessica Vander Leahy

For å fortsette å føre samtalen fremover og skape mer inkludering, anbefaler Sturino å være mer bevisst på hvordan vi snakker med oss ​​selv. Vi må også være bedre talsmenn ved å ha samtaler med merkevarer på sosiale medier og holde dem ansvarlige. Å ta det et skritt videre, anbefaler Sturino også "å bli mer bevisst på måten andre mennesker med forskjellige kropper kan eksistere i verden ... fordi du faktisk bare kan få perspektiv og så hjelper det å blø til bedre oppførsel.""

Når det gjelder hvordan du føler om deg selv, sier Vander Leahy at et godt utgangspunkt er å ha det gøy med måten du ser ut ved å eksperimentere, spille og kle deg ut. "Min tilnærming er å bare være litt uapologetisk i hvordan jeg eksisterer i verden," sier hun. "Og min eksistens motstår alt dette presset for å være en annen måte, og du vet at det bare kommer med alderen.""

Lytt over, og abonner på The Well+Good Podcast på Apple, Spotify, eller hvor du får podcastene dine.