Nå som jeg ikke dokumenterte det, kunne jeg fokusere på å nøye nappe de skiver agurker, tomater, ostekubber og krydret syltetøy (ordnet vakkert, og ba om å bli instagrammed) mens vertinnen vår beskrev hennes tallerkenmetode. Og du vet hva? Alt smakte bedre.
Det er ingen hemmelighet at sosiale medier er svært performative. Du vet den raskeste måten å gjøre noe morsomt mindre morsomt? Føler en plikt til å dele det med verden. Etter bursdagsjentens ønsker og "å tegne minnene mine" var ikke bare stressavlastende, men også frigjøre fordi jeg for en gangs skyld fokuserte kreativt på noe som ikke kom med en uanstrengt-men-morsom bildetekst.
(Som tidligere nevnt, er ikke stykket bra. Men det handler om reisen, ikke destinasjonen, ikke sant?)
Ærlig, ikke har en telefon Gjorde føre meg til å klamre meg fast til en annen introvert. I dette tilfellet var kjæresten min den heldige vinneren, som holdt meg selskap i de tynt befolkede endene av samlingen. Når festen skulle bli bølle i midten av rommet, ville han spørre om jeg ville bli med dem. Og jeg vil svare-ikke med avsky, men hyggelig sikkerhet-"Nei, jeg er god her for nå."Og med" for nå "mente jeg mesteparten av tiden. Men det var greit; Selv som en veggblomst var jeg fremdeles til stede i rommet, som jeg foretrakk å se filmversjonen av andres natt utfolde seg på sosiale medier.
Med fravær av at alle stirrer på sitt blå lys opplyst skritt, var det flere muligheter til å engasjere seg med venner på en meningsfull måte. Flere var nede for dumme spill som "Hvem ville spille deg i en film?"Eller" hva slags drikke ville du være?"Når du ikke bare kan bare Google ting for å komme med et raskt svar, blir du tvunget til å bruke hjernekraften din til noe morsomt. Og disse tingene egner seg godt til å lage minner.
Jeg er på denne festen, nyter en fargerik spredning av mat og slår en god balanse mellom mennesker som ser på og engasjerer seg med mennesker. Og det er gelpenner. Generelt er det en mirakel Når jeg ikke spretter fra en fest etter en time. Men når min s.O. sjekket inn med jevne mellomrom for å se om jeg ville kausjonere, det var den linjen igjen, "Nei, jeg er god her for nå."Og det virket som om alle andre også var gitt at festen raste lenge etter at vi dro klokka 12:30 A.m.
Jeg vet ikke om jeg ville gjort det hver fest som en ikke-telefonfest, for da ville jeg ha en vanskeligere tid å rasjonalisere nye antrekk. Likevel er det godt å vite at folk kan ha det gøy uten å legge ut om det. Og jeg trenger ikke lenger gjemme meg bak en skjerm for å komme gjennom en sosial begivenhet.
Nok et introvert livshakk? Prøv å ta en lesepause på neste fest. Og hvis du tenker på å grøfte bryllupet hashtaggen, er det slik å kaste ditt eget lite koblet bryllup.