Jeg er en håpefull løper, og disse øreproppene gjør utendørs løp og hundeturer bedre
Når det gjelder meg, liker jeg generelt å løpe ... i like, et spill med frysetag med nevøene mine. Men jeg kjeder meg lett på lange løp, og synes jeg vanligvis skynder seg at de skal være over etter de første 15 minuttene-noe som uunngåelig fører til utbrenthet (og noen ganger skinsplints).
Men på min 320. dag med WFH, har jeg tatt det permanente meformet avtrykket i skrivebordstolen min som et tegn "Move More" burde være på listen min over 2021 mål. Planen? For å finne ut hvordan jeg kan elske å løpe så mye som jeg elsker ideen om den-eller i det minste, ta hundene mine på den lange ruten oftere når jeg drar ut for en tur.
Nå sto det flere hinder som sto i veien for meg. For det første, min altfor bekymringsfulle mor som sendte meg på college med en boks med veps spray for å beskytte mot potensielle sovesal-rom-inntrengere (for ekte) og som fremdeles ikke er opptatt av at jeg går eller løper rundt en by alene, 10 år senere. For det andre å finne en løsning på kjedeom.
Løsningen jeg fant var virkelig geni (etter min ydmyke mening): de beste løpende hodetelefonene jeg noensinne har kommet over, Bose Sport Open Earbuds.
Løsningen jeg fant var virkelig geni (etter min ydmyke mening): de beste løpende hodetelefonene jeg noensinne har kommet over, Bose Sport Open Earbuds. I stedet for å gå inn i øret ditt som de fleste hodetelefoner, sitter den trådløse øreproppen på toppen av øret slik at du kan høre hva som spiller så vel som omgivelsene dine. Den alvorlig høyteknologiske funksjonen tillot meg å løpe fritt ned i bygatene mens jeg holdt meg fullstendig klar over trafikk og andre lyder rundt meg.
Basert på en mekanisme som virker litt som magi, men som virkelig fungerer, leder OpenAudio ™ -teknologien lyden inn i øret ditt, slik at menneskene rundt deg hører i utgangspunktet ingenting-så det er ikke som å gå nedover gaten med musikk fra telefonen din som spiller på full eksplosjon.
Jeg var skeptisk til å begynne med, men da jeg prøvde dem på et løp med søsteren min (kompis-systemet er en annen go-to-metode for å sette mammas sinn rolig), forsikret hun meg om at hun ikke kunne høre noe, selv om jeg kunne Hør både henne og musikken min klar som en bjelle. Ganske dang kult hvis du spør meg.
Nok en veldig viktig fordel: De er flotte for de dagene jeg ikke er i gang og vil heller bare ta hundene mine en lang tur. Siden jeg tydelig kan høre en søppelbil eller en annen hund som nærmer seg, vet jeg når jeg skal holde på båndene deres litt strammere.
Å og løsningen for å løpe kjedsomhet? Podcaster. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke tenkte på det før. Musikkens monotoni bare ikke kuttet den for meg, men intriger til en podcast holder meg mer engasjert (og distrahert fra hvor trette beina mine er). Ok, jeg er kanskje ikke en tidlig adopter av podcasts-men i det minste er jeg foran spillet med høyteknologiske hodetelefoner.
Kunst: W+G Creative
