Jeg nektet et høreapparat i tjueårene-selv om jeg trengte en

Ikke desto mindre kunne jeg ikke riste det umiddelbare bildet av en liten gammel dame på jakt etter høreapparatene hennes og hennes falske tenner. Mitt faktiske svar på forslaget om at jeg kanskje trenger høreapparat var: "Jeg er ikke bestemor.""

Jeg var mer redd for å bli oppfattet som gammel eller ute av stand enn jeg ikke var i stand til å høre, en bekymring som ifølge David er vanlig. Og likevel er hørselstap ikke noe bare besteforeldre sliter med: rundt 7 prosent av mennesker i tjueårene har støyindusert hørselsskade, og denne risikoen øker med alderen.

Rundt 7 prosent av mennesker i tjueårene har støyindusert hørselsskader, og denne risikoen øker med alderen.

Det er ikke bare aldersrelatert standisme som spiller her. Carole Johnson, doktorgrad, audiolog og forsker ved University of Oklahomas Health Sciences Center, sier at unge mennesker har en tendens til å bli satt av å bruke høreapparat på grunn av måten de ser ut, og jeg var ikke annerledes. Vi liker alle å tro at vi ikke er forgjeves, men da audiologen spurte hvorfor jeg var motvillig til å få høreapparater, kunne jeg bare saueaktig. Audiologen børstet den av, "Ingen vil noen gang legge merke til disse bittesmå høreapparatene med alt det håret."Han hadde et poeng. Høreapparatet mitt er ikke synlig når jeg bruker det med håret nede. Men hvis det var det, skulle det ikke være noe problem. Selv om oppfatninger av høreapparater har normalisert seg de siste årene takket være populariteten til bærbar teknologi som trådløse ørepropper, gjør ikke hørselstapet mitt meg dum, og det gjør meg absolutt ikke gammel.

Og enda en stor barriere for yngre mennesker som bruker høreapparater er kostnadene. "Høreapparater er en av de dyreste varene noen kan kjøpe ved siden av et hjem eller en bil," dr. Johnson sier. Enhetene varierer fra $ 1000 til $ 6000 eller mer per stykk, og med hørselstap i begge ører, som mine, kan den kostnaden doble. Jeg bor i Storbritannia, så mine audiologitester, høreapparater og til og med erstatningsbatterier er gratis på National Health Service, men de fleste forsikringsleverandører i USA dekker ikke kostnadene for høreapparat. Jeg er heldig som ikke måtte komplisere avgjørelsen min, da jeg mistenker at jeg ville gått mye lenger uten høreapparat hvis jeg måtte betale på forhånd for det.

Jeg booket til slutt den andre audiologutnevnelsen i fjor sommer i en alder av 29 år, etter mye overtalelse fra familie og venner, lei av å måtte gjenta seg selv. Etter å ha kommet tilbake i standen og (ikke) trykket på knappen, gikk jeg med på å prøve høreapparat.

Resultatene var ganske bokstavelig talt øreåpning. På kontoret og på puben kunne jeg høre alt folk sa til meg. Jeg kunne til og med delta i flere samtaler på en gang, hvis jeg ville (selv om jeg måtte slutte å bruke høreapparatene mine på kontoret noen ganger fordi det viser seg at det å kunne delta i hver eneste samtale ikke bidrar til å gjøre min Jobb godt). Jeg kan høre blader knuse under føttene mine om høsten, og jeg kan høre fugler kvitre om våren. Første gang jeg gikk inn i et supermarked iført høreapparatene mine, lurte jeg på da de hadde begynt å piple musikk i butikken, og ikke innså at den alltid var der. Jeg hadde bare aldri hørt det før.